Diskriminerende talerstol?

Sametinget har i lang tid vært en tilnærmet norsk språkarena, og derfor er det svært gledelig at stadig flere av representantene velger å bruke samisk fra talerstolen. Det har blitt en greie! Selv for de som ikke behersker språket sitt fullt ut!

Derfor syns jeg det er provoserende å lese i dagens Ságat (6. mars 2013) at den norskspråklige samen Agnar Kvernmo føler seg diskriminert når han skal på talerstolen og ikke kan samisk. Jeg har ingen forutsetning for å mene noe om Kvernmos historie, om hva som skal ha blitt sagt på Sametinget, ei heller om hans forhold til samisk språk.

Men på generelt grunnlag vil jeg påstå at det å være norskspråklig same er et valg man selv har tatt!

Ja, det er ulike årsaker til at mange av dagens samer ikke kan snakke samisk. Men de bakenforliggende årsakene til det er irrelevante! Man må selv ta tak i sin egen situasjon og gjøre noe med den.

I dag finnes det utallige samiske språkkurs rundt om i landet i forskjellige former. Mange av disse kursene er desentraliserte og samlingsbaserte, og noen av studiene er tilogmed tilgjengelige på nett. Dermed går det fint an å kombinere samiskstudier med arbeid. Vi har mange språksentre strategisk plassert, og flere utdanningsinstitusjoner tilbyr samiske studier, ja man kan sågar lese samisk som nybegynner på høgskolenivå. Sametinget har i tillegg gode stipendordninger for de som velger å lære seg samisk.


Rettere sagt: Det å forbli en norskspråklig same er et valg man selv har tatt!

Selv har jeg vært norskspråklig same i mesteparten av mitt liv, men som med alt annet i livet handler det om prioriteringer. Det hadde lite for seg for meg å sette meg ned og tillegge andre skyld for mine manglende kunnskaper i samisk. Jeg gjorde noe med det! Det var vanskelig, men ikke umulig...

Derfor syns jeg heller vi skal applaudere de samene som fra talerstoler, kaféstoler og tripp-trapp-stoler stotrer fram ord på samisk, de som bommer litt på grammatikken eller setningsoppbyggingen. For de prøver virkelig, de gjør noe med det!

Ingen andre kan lære deg samisk! Min avdøde bestemors ordtak er treffende:
"Bija baikka, ja mana ieš!" / "Sett skit, gå sjøl!"

Statsbudsjettet for 2013 og samiske medier

Oktober er en viktig måned i Norge, det er da regjeringa legger fram sitt forslag til Statsbudsjett. 

Det er alltid stor spenning knyttet til release-partyet, som skjer den andre mandagen i oktober. 

I år hadde regjeringa sørget for å hause opp stemninga ytterligere med svært mange teasere fra budsjettet i forkant. Disse budsjettlekkasjene er regjeringas måte å få nøyaktig den vinklinga de ønsker, på de sakene de vil ha oppmerksomhet rundt.

Lekkasjene til det samiske samfunnet var bl.a. innlemmelse av Røyrvik kommune i Forvaltingsområdet for samisk språk (4,1 mill.) og 50 mill. over 5 år til et såkalt samisk kulturløft. Det siste ville innebære 10 mill. hvert år i fem år, men merk at regjeringa bare sitter i ett år til.

Disse lekkasjene valgte selvsagt samisk media å slå opp stort, og det er for så vidt greit det. Men da hadde jeg store forventninger til at de samme mediene ville lese budsjettet med lupe og være desto mer kritiske til innholdet.

Det skjedde derimot ikke. 

Nrk Sapmi har fortsatt med å publisere regjeringas salgspitch heller ukritisk, også etter offentliggjøringa av budsjettforslaget. 35 millioner mer til samiskeformål skriver de, men hva innebærer egentlig det? Det forteller de lite om. De sier heller ikke noe i sine artikler på nett om hva forventet lønns- og prisvekst for 2013 er, og hvor mye det alene skulle tilsvare i økte bevilgninger til samiske formål.

Riktignok forklarer deres egen ekspert, Per Klemetsen Hætta, i gårsdagens Ođđasat (8. Oktober) at økningen på 35 mill. bare tilsvarer prisveksten. Men hvorfor er ikke denne informasjonen funnet verdig en plass i nettartiklene?

Så med forbehold om at Nrk Sápmis ekspert har regnet riktig, så er økningen på 35 millioner kroner faktisk ingen økning i det hele tatt, men var det som skulle til for å opprettholde fjorårsnivået!

Hva så med lekkasjene om Røyrvik kommune og om Kulturløftet? 

Det betyr i praksis at dette er tiltak som kommer på bekostning av allerede eksisterende tiltak. Når man i tillegg vet at det er satt av 2,9 millioner kroner til Sametingsvalget neste år, betyr det at man da får et reelt kutt i midler på 17 millioner kroner!

Her har samisk media, med Nrk Sápmi i spissen, agert som løpegutter for regjeringa, og jeg regner med at regjeringa er svært godt fornøyd med samarbeidet!

Under kofta; ingenting!

Samer i det 21. århundret driver sine politiske maskinerier kynisk videre, uten tanke for dem som har stått på barrikadene og sloss for at vi har kommet dit vi er i dag. Uten takknemlighet og uten respekt for den kunnskapen våre eldre har. Det er ungdommeligheten som er viktigst, den glatte, rynkefrie huden, kunnskapen om internett og iPads, viten om hvem som topper VG-lista og hvem som vant Paradise Hotel.

Det koster dem ingenting å plassere en fot i ræva på dem som “har gått ut på dato”. “Best før datoen” varierer med hvilket kjønn man har; blant kvinner er det når de nærmer seg 60 år og blant menn er det 67 år, eller vanlig norsk pensjonsalder, som er grensen.

Har ikke også jeg ropt høyt om at ungdommen skal høres og respekteres? Jo, selvsagt har jeg det, og det mener jeg fortsatt! Men det var ikke dette jeg mente. Ikke på bekostning av våre eldre, ikke på “den norske måten”. Der man stuer bort de gamle, slutter å lytte til dem, der ny kunnskap verdsettes høyere enn den forfedrene overleverte oss.

Det samiske samfunnet er i ferd med å forvitre, i ferd med å miste sitt innhold. Det som gjør at noen av oss er stolte over å være samer, er i ferd med å dø ut. De som innehar kunnskapen blir ikke verdsatt, og de som trenger kunnskapen tør ikke tape ansikt overfor “dáža”(nordmannen) ved å spørre gamlinger til råds.

Vi har forvist den eldre generasjonen, kulturbærerne våre, til en plass i sofaen. Der vil vi de skal sitte, og holde kjeft. Vi har tatt fra dem verdigheten og vi makter ikke å vise dem hvor viktig den kunnskapen de besitter er for oss. Vi vet det kanskje ikke selv heller.

Vi har gjort oss til et folk uten ledere!

For gode ledere vet å verdsette historie og kunnskap, gode ledere er ikke redde for å spørre “eadni”(mor), “áhčči”(far), “áhkku”(bestemor) eller “áddjá”(bestefar) om råd.

Andre urfolk har kanskje mistet mer enn oss, men jeg vet ikke om noe annet urfolk som er så villfarne som samene. Jeg vet ikke om noe annet urfolk som forkaster sine eldre og deres kunnskaper, som mener at grått hår, rynker og slitne knær gjør de eldre dummere.

Ordet “boaris”(gammel) er avledet fra “buorre”(god): Man blir altså ikke gammel. Man blir god!

Men jeg registrerer at man har glemt dette og adoptert den norske ideologien til fulle. Det norske Arbeiderpartiets avsettelse av Sametingsrådets rådgiver pga alder, er ikke bare en mistillitserklæring mot de som har nådd pensjonsalder. Begrunnelsen er også en innrømmelse fra sittende President om at han selv kun har ytterligere en periode igjen før han må gå av.

Men dette er ikke bare et DnA-problem. Det samme skjedde i NSR før Sametingsvalget i 2005, da en av samepolitikkens fremste kvinnelige skikkelser på brutalt vis ble dolket i ryggen, fordi hun nærmet seg de magiske seksti. Vi husker alle hvordan det gikk etterpå.

Vi trenger ett Eldreråd oppnevnt av Sametinget. Ett partipolitisk uavhengig Eldreråd, med makt!
Ett Eldreråd som kan sette foten ned når våre “unge” politikere, så altfor ofte, er på ville veier.
Ett Eldreråd bestående av samer med forskjellige bakgrunner; geografisk, språklig, kjønnsmessig, og erfaringsmessig.
Ett Eldreråd som ikke lar seg avspise med smuler fra herrens bord, men som er villig til å sloss for de rettighetene vi faktisk har.