Under kofta; ingenting!

Samer i det 21. århundret driver sine politiske maskinerier kynisk videre, uten tanke for dem som har stått på barrikadene og sloss for at vi har kommet dit vi er i dag. Uten takknemlighet og uten respekt for den kunnskapen våre eldre har. Det er ungdommeligheten som er viktigst, den glatte, rynkefrie huden, kunnskapen om internett og iPads, viten om hvem som topper VG-lista og hvem som vant Paradise Hotel.

Det koster dem ingenting å plassere en fot i ræva på dem som “har gått ut på dato”. “Best før datoen” varierer med hvilket kjønn man har; blant kvinner er det når de nærmer seg 60 år og blant menn er det 67 år, eller vanlig norsk pensjonsalder, som er grensen.

Har ikke også jeg ropt høyt om at ungdommen skal høres og respekteres? Jo, selvsagt har jeg det, og det mener jeg fortsatt! Men det var ikke dette jeg mente. Ikke på bekostning av våre eldre, ikke på “den norske måten”. Der man stuer bort de gamle, slutter å lytte til dem, der ny kunnskap verdsettes høyere enn den forfedrene overleverte oss.

Det samiske samfunnet er i ferd med å forvitre, i ferd med å miste sitt innhold. Det som gjør at noen av oss er stolte over å være samer, er i ferd med å dø ut. De som innehar kunnskapen blir ikke verdsatt, og de som trenger kunnskapen tør ikke tape ansikt overfor “dáža”(nordmannen) ved å spørre gamlinger til råds.

Vi har forvist den eldre generasjonen, kulturbærerne våre, til en plass i sofaen. Der vil vi de skal sitte, og holde kjeft. Vi har tatt fra dem verdigheten og vi makter ikke å vise dem hvor viktig den kunnskapen de besitter er for oss. Vi vet det kanskje ikke selv heller.

Vi har gjort oss til et folk uten ledere!

For gode ledere vet å verdsette historie og kunnskap, gode ledere er ikke redde for å spørre “eadni”(mor), “áhčči”(far), “áhkku”(bestemor) eller “áddjá”(bestefar) om råd.

Andre urfolk har kanskje mistet mer enn oss, men jeg vet ikke om noe annet urfolk som er så villfarne som samene. Jeg vet ikke om noe annet urfolk som forkaster sine eldre og deres kunnskaper, som mener at grått hår, rynker og slitne knær gjør de eldre dummere.

Ordet “boaris”(gammel) er avledet fra “buorre”(god): Man blir altså ikke gammel. Man blir god!

Men jeg registrerer at man har glemt dette og adoptert den norske ideologien til fulle. Det norske Arbeiderpartiets avsettelse av Sametingsrådets rådgiver pga alder, er ikke bare en mistillitserklæring mot de som har nådd pensjonsalder. Begrunnelsen er også en innrømmelse fra sittende President om at han selv kun har ytterligere en periode igjen før han må gå av.

Men dette er ikke bare et DnA-problem. Det samme skjedde i NSR før Sametingsvalget i 2005, da en av samepolitikkens fremste kvinnelige skikkelser på brutalt vis ble dolket i ryggen, fordi hun nærmet seg de magiske seksti. Vi husker alle hvordan det gikk etterpå.

Vi trenger ett Eldreråd oppnevnt av Sametinget. Ett partipolitisk uavhengig Eldreråd, med makt!
Ett Eldreråd som kan sette foten ned når våre “unge” politikere, så altfor ofte, er på ville veier.
Ett Eldreråd bestående av samer med forskjellige bakgrunner; geografisk, språklig, kjønnsmessig, og erfaringsmessig.
Ett Eldreråd som ikke lar seg avspise med smuler fra herrens bord, men som er villig til å sloss for de rettighetene vi faktisk har.