Derfor syns jeg det er provoserende å lese i dagens Ságat (6. mars 2013) at den norskspråklige samen Agnar Kvernmo føler seg diskriminert når han skal på talerstolen og ikke kan samisk. Jeg har ingen forutsetning for å mene noe om Kvernmos historie, om hva som skal ha blitt sagt på Sametinget, ei heller om hans forhold til samisk språk.
Men på generelt grunnlag vil jeg påstå at det å være norskspråklig same er et valg man selv har tatt!
Ja, det er ulike årsaker til at mange av dagens samer ikke kan snakke samisk. Men de bakenforliggende årsakene til det er irrelevante! Man må selv ta tak i sin egen situasjon og gjøre noe med den.
I dag finnes det utallige samiske språkkurs rundt om i landet i forskjellige former. Mange av disse kursene er desentraliserte og samlingsbaserte, og noen av studiene er tilogmed tilgjengelige på nett. Dermed går det fint an å kombinere samiskstudier med arbeid. Vi har mange språksentre strategisk plassert, og flere utdanningsinstitusjoner tilbyr samiske studier, ja man kan sågar lese samisk som nybegynner på høgskolenivå. Sametinget har i tillegg gode stipendordninger for de som velger å lære seg samisk.
Rettere sagt: Det å forbli en norskspråklig same er et valg man selv har tatt!
Selv har jeg vært norskspråklig same i mesteparten av mitt liv, men som med alt annet i livet handler det om prioriteringer. Det hadde lite for seg for meg å sette meg ned og tillegge andre skyld for mine manglende kunnskaper i samisk. Jeg gjorde noe med det! Det var vanskelig, men ikke umulig...
Derfor syns jeg heller vi skal applaudere de samene som fra talerstoler, kaféstoler og tripp-trapp-stoler stotrer fram ord på samisk, de som bommer litt på grammatikken eller setningsoppbyggingen. For de prøver virkelig, de gjør noe med det!
Ingen andre kan lære deg samisk! Min avdøde bestemors ordtak er treffende:
"Bija baikka, ja mana ieš!" / "Sett skit, gå sjøl!"
Jøss, nå er du krass Stig.
SvarSlettÅ være norsk språklig same er vel, strengt tatt, et valg fornorskningen tok da den begynte i 1850? Assimileringen innebærte politiske tiltak som stimulerte til å blant annet legge fra seg eget språk, så vel som kultur, verdier og normer, i den hensiktr å overta en annen. Dette kulturmordet skapte skam over egen bakgrunn, egne forfedre og egen kultur.
Fornorskningspolitikken var en slik nedverdigelse på flere plan som bidro til at mange mennesker ga opp eller skjulte sin opprinnelige samiske identitet og ikke førte det samiske språket videre til sine barn.
Min pappa ble målt til å være en kortskalle, altså en underlegen rase, på et internatt hvor det var forbudt å snakke samisk og/eller joike. Er det bare å lære seg samisk etter dette? Når det fremdeles i dag, anno 2013, ikke har noen form for status og unge jenter blir forsøkt satt fyr på pga sin samiske bakgrunn?
Jeg tror at en kanskje skal være litt mer bevisst den konsekvens fornorskningsprosessen har hattikke bare for samene kollektivt, men for det samiske individet.
At det er BARE å lære seg samisk etter slike overgrep er vel litt som å fortelle rusmisbrukeren at han bare kan slutte, eller røykeren eller alkoholikeren. Selvom disse faktisk tok et EGET valg da de begynte.
Ja, fornorskningen har vært knallhard og er hovedårsaken til at mange ikke snakker samisk. Men man har som individ likevel et valg. Det kan selvsagt ta lang tid å bearbeide det at man mistet språket, men skal man forbli i og dyrke offerrollen? Når en positiv oppfordring til bruk av samisk, blir tolket som diskriminering, da reagerer jeg. Når andre som ikke snakker samisk flytende, likevel våger seg fram, bør man ikke da kunne akseptere (og applaudere) deres valg? Det er fortsatt helt greit at noen velger norsk, men er det virkelig diskriminering om ikke alle gjør det?
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettFant ut at jeg måtte lese artikkelen i sagat, så jeg redigerte innlegget. Det følger under. :)
SlettJeg syns bare det er en forferdelig høy hest å sitte på å fortelle folk hva de bør gjøre basert på egen bakgrunn og egne valg.
SvarSlettDu skriver at Agnar Kvernmo føler seg diskriminert! Er ikke det hans følelser? Han opplever at han ikke er god nok same fordi han ikke kan samisk og at noen, i en eller annen form, påpeker dette. Og du mener at han skal lære seg samisk for å tilpasse seg? Jeg mener at det må nu være knakende likegyldig om han kan samisk, eller ikke. Kanskje han ikke ønsker å lære seg samisk- det er også et valg.
Jeg mener ikke at man skal bli i offer rollen, og jeg er i utgangspunktet enig i at man har ansvar for eget liv. Men jeg vet også at det er lett for meg å si. For deg og, du klarte det jo! Men om noen hadde sagt til meg på barneskolen at det var en kamel jeg bare skulle svelge,når man står alene mot alle..
Du sier at det er helt greit at noen velger norsk, men er det virkelig diskriminering om ikke alle gjør det?? Men hvor er logikken i at det er greit å diskriminere Kvernmo for å ikke snakke samisk?
Jeg sier ikke at diskriminering er greit! Jeg kommer heller ikke med noen personlige råd eller oppfordringer til Kvernmo.
SvarSlettJeg snakker på generelt grunnlag, som jeg presiserte, og jeg stiller spørsmål ved om dette er diskriminering.
Min påstand er at man som individ har valgmuligheter, men jeg sier ikke at man skal velge som meg. Det jeg likevel forventer om man velger annerledes, er at man respekterer de som velger å ta i bruk samisk.
Snakker vi forbi hverandre? Kanskje vi skulle tatt dette på samisk? :)
SvarSlettAgnar opplever seg diskriminert, det er hans individuelle opplevelse og det finner jeg ubehagelig å stille sprsmål ved. Han fikk det antydet at man må kunne samisk for å opptre på Sametingets talerstol. Hvorfor er det greit å diskriminere den ene veien, men ikke den andre?
Min påstand er at det er lett å si reis deg opp, for oss som har gjort det. Og i følge artikkelen så er da den godeste Agnar Kvernmo (76) veldig glad for sametingets nye språkmelding og ønsker at alle skal få et tilbud om å lære språket. Det han ikke trives med er at han nå føler "fortidens kulturelle overgrep mot hans familie, har fått sin fortsettelse i Sametinget og i plenum".
Jeg har etter å ha publisert bloggen undersøkt hva som ble skal ha blitt sagt på Sametinget, og har fått referert at representantene, ble oppfordret til å bruke samisk, på eget nivå, når man tok ordet i den aktuelle saken (språkmeldingen). Dette mener jeg er en positiv oppfordring, og kan vanskelig forstå det som diskriminering.
SvarSlettFra ordbok:
SvarSlettoppfordre:
allmenn [engelsk]: exhort, urge, demand, require
allmenn [spansk]: exhortar, apremiar, demandar, requerir
allmenn [svensk]: kräva
Oppfordre, annmode eller forvente?
Så lenge han opplever seg diskriminert så er det en opplevelse han eier, uannsett intensjonen. Det er ikke bare ord; først må man anta at mannen er ikke er god nok fordi han tilhører en minoritet, så blir han en del av fellesskapet i minoriteten men også der er han heller ikke god nok.
Det er også forskjell på min og din opplevelse av dette og det å lære seg samisk - og på en mann som er født rett før 2. verdenskrig. Eller?
For dersom man har gjennomlevd fornorskning, mistet språket, blitt diskriminert av storsamfunnet, er 76 år og politiker på sametinget fortjener man faktisk respekt for det.
Jeg har ingen forutsetning for, eller lyst til å diskutere ham som person. Mitt innlegg handler om bruk av samisk på generelt grunnlag, diskriminering eller ikke. Pga. artikkelen i Ságat nevnes han ved navn. Jeg tror jeg har forklart hva jeg mener.
Slett